Apnéskinnebehandling av snorking og søvnapné.
Forekomst:
Snorking er meget vanlig, med en forekomst i Norge på 20% hos voksne kvinner og 33% hos voksne menn. Fordi snorking kan plage partneren mer enn den som snorker, er det ofte partneren, mer enn den som snorker, som ønsker dette undersøkt hos behandler. Snorking i seg selv gir generelt lite symptomer om dagen, men kan føre til redusert søvnkvalitet ikke bare for den som snorker, men også for partneren.
Obstruktiv søvnapné (OSA) innebærer gjentatte pustestopp under søvn, og skyldes som regel at svelgmuskultaturen og tungen sovner inn under søvn og blokkerer luftveiene. En apné karakteriseres som et pustestopp som kan vare fra noen sekunder til noen ganger over et minutt. Dette gir påfølgende reduksjon av oksygenmetningen i blodet.
Snorking og obstruktiv søvnapné kan både forekomme samtidig eller hver for seg, men obstruktiv søvnapné bidrar oftest til dårligere søvn.
Symptomer:
I løpet av natten kan søvnapné gi symptomer som dårlig søvn, snorking, plutselige oppvåkninger, kvelningsfornemmelse, svetting og vannlating. I løpet av dagen oppleves ofte ekstrem søvnighet, konsentrasjonsproblemer, hodepine, munntørrhet, irritasjon og depresjon. Sosiale konsekvenser kan være en sliten og irritert partner som får søvnen forstyrret av høylytt snorking og som opplever uro over partnerens pustestopp. Dette kan for begge føre til nedsatt livskvalitet. Følgene av ubehandlet søvnapné kan være høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller slag. Seksuelle funksjonsforstyrrelser eller diabetes kan også være knyttet til søvnapnésyndromet.
Utredning og diagnose:
Alvorligheten av obstruktiv søvnapné bestemmes ut i fra antall pustestopp pr. time som varer i minst 10 sekunder. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per. time) kan dette ha helsemessige konsekvenser og det defineres derfor som sykdom.
Sykdommen finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men er vanligere hos overvektige, menn, røykere og eldre, og hos personer med hjerte-/karsykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2. Obstruktiv søvnapné forekommer hos så mye som 1 av 6 voksne personer i Norge.
Ved mistanke om søvnapné utredes pasienten ved å måle pustemønsteret om natten. Ved hjelp av polygrafiutstyr måles luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelser i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjon. Utstyret kobles på av helsepersonell eller man tar det på selv om kvelden for deretter å sove med det. Dette kan gjøres enten hjemme eller på et sykehushotell. Av og til kan det være nødvendig å utføre polysomnografi som også måler de ulike søvnstadier og urolig søvn knyttet til ubeviste benbevegelser.
Behandling:
I dag regnes behandling med CPAP (continous positive airway pressure/kontinuerlig overtrykk i luftveiene) som «gullstandarden» innen behandling av obstruktiv søvnapné. En stor andel pasienter sliter imidlertid med bruken av CPAP, og apnéskinner har derfor i løpet av de siste årene blitt en mer vanlig behandlingsform. Senere års studier viser gode resultater ved behandling med apnéskinner og behandlingseffekten med skinne ved mild-moderat obstrukstiv søvnapné anses som likeverdig med CPAP.
Livsstilsendring kan også være en del av behandlingen ved obstruktiv søvnapné. Alle med sykdommen bør unngå overvekt. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer også sykdommen og bør derfor unngå. Mange med obstruktiv søvnapné har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager.
Forskjellige typer apnéskinner:
Generelt kan apnéskinner deles inn i skinner som enten er individuelt tilpasset eller er blitt prefabrikert. De prefabrikerte skinnene kan kjøpes på internett eller på apotek, og de er av typen one-size-fits-all og/eller boil-and-fit. Disse skinnene har dårligere effekt og kan lettere løsne. En individuelt tilpasset skinne er vår anbefaling. Denne lages slik at underkjevens posisjon kan justeres for å oppnå optimal behandlingseffekt. Skinnen fikserer underkjeven i en fremskutt posisjon. I tillegg vil denne posisjonen også flytte tungen og den myke gane fremover. Dette forhindrer at tungen faller bakover og blokkerer svelget og på denne måten hindrer skinnen at pasienten får pustestopp.
Behandlingsgang:
Rutinemessig starter vi med både en vanlig klinisk og en bittfysiologisk undersøkelse. Videre tas det et avtrykk av under- og overkjeve samt et bittindeks i en fremskutt posisjon som skinnen planlegges å fremstilles i. Det er meget viktig at apnéskinnen tilpasses helt nøyaktig til pasienten, slik at den sitter godt fast på tennene. Den skal ikke løsne under bruk, fordi dette kan forverre behandlingsresultatet. Ved utlevering kontrolleres alltid passform og retensjon samt at underkjeven faktisk er i ønsket fremskutt posisjon. Pasienten vil også få informasjon om renhold av skinnen og veiledning i å trene på å ta den av og på. Skinnen vi bruker er komfortabel og effektiv. Du kan åpne munnen, snakke og drikke mens du bruker skinnen.
Bivirkninger:
Bivirkningene av behandling med apnéskinner er få og oftest forbigående. Det kan for eksempel være økt spyttproduksjon og anspenthet i tyggemuskulatur. Av og til kan det også oppstå permantente bittforandringer. Disse endringene skaper som regel ikke ubehag for pasienten.
Oppsummering:
Apnéskinner har vist seg å være et godt dokumentert behandlingsalternativ for pasientgruppen med obstruktiv søvnapnésyndrom. Behandling med skinne er som oftest livslang. For å oppnå god effekt kreves kontinuerlig oppfølging og kontroll av behandlingen. Tannleger som behandler søvnapné og snorking bør ha tilleggsutdanning og spesialkompetanse innen behandlingsmetoden. Derfor har en av våre tannleger, tannlege Grete Ravndal Tveit, gjennomført nødvendig kurs i odontologisk søvnmedisin i regi av Den Norske Tannlegeforening.